Jeg har alltid likt
å være midten-jente.
Det passer meg fint
å stå mellom ytterlighetene.
Så får jeg oversikt
og kan holde et øye
med det hele.
Da jeg var liten
trivdes jeg sovende
mellom mor og far
i dobbeltsengen.
Jeg befinner meg mellom
to søstre - vi er
tripp trapp tresko
i personligheter.
I en gruppe er jeg hverken
leder eller underordnet.
Jeg er diplomaten
ute i skyggene.
Den som observerer,
tier stille
men så kommer med
kommentaren som løser alt.
Slik jeg megler i familien,
blant venner og
i mine egne tanker.
For jammen sitter ikke
to Stine'r også
på hver sin side
av mitt hode
og diskuterer høylydt.