Hvite åkre

Den dagen du virkelig fryser
for første gang på et år.
Røyken blir synligere.
Og 365 dager eldre
er livet et nytt liv.
Og allikevel det samme.

Du beveger deg raskere
enn verden.
Snurrer rundt en akse
dobbelt så hurtig som før.

Her oppefra ser jeg
litt forvirret ut.
Svimmel av alle nye inntrykk
som blandes med de gamle.
Høsten er atter her
med vann som bølger
--

fram og tilbake,
inne i vinduet,
etter mine bevegelser,
danser etter min pipe

I en Honda CR-V en regnfylt torsdag kveld

"Nå kjører vi fra livet",
sa lillesøster,
da vi to kikket oss
over skulderen
og prøvde å telle antall
gulstriper på veien bak oss.
"Hver meter er en del av livet".

"Men hva med all veien
foran oss",
sa jeg
og likte ikke tanken på
alle opplevelsene
jeg gikk glipp av
i horisonten bak meg.
"Vi har jo flere mil vei
å se fram til".

"Si ikke det",
sa lillesøster.
"Bremsevæska er slutt,
en trailer skrenser over
i vår kjørebane
og plutselig ligger
livene våre i grøfta".

Jeg hater det
når lillesøster
har rett.

Skritt

Nei - spor...
I snøen
Spor er lydløse
Men når ut til flere
Å ta et skritt
Å lage et spor
Bortkastet lyd
Men massivt ekko

rAppell til deg

Jeg rappellerer ned
i ditt varme favntak.
Stoler fullt og helt
på ditt toppanker,
slapper av og
henger trygt
i ditt rep.

A til B

I evig skytteltrafikk med blikket rettet fremover.
Løft hodet og se det blå, grå, hvite, sorte.
Bygningene du ikke vet hvordan ser ut
om noen finner på å spørre.
Fuglene som kvitrer etter din oppmerksomhet
og regnet som prikker deg på skuldra.
Løvet som høyt der oppe støtter seg

mot hverandre og leker hviskeleken.
Faller ned og forteller
små sorte biller om din ignoranse.
Du overser små gule blomster i finstasen
og tramper på barnas krittegninger i gata.

Blindt kommer du
deg til punkt B
og sier deg fornøyd
med det.

Hm?

Jeg skriver ikke
dagbok lengre
Det ble for mye
meg og mitt
Nå presser jeg
all egoismen
inn i dikt istedet

NSB

"Første stopp Ler.
Ler på høyre side."

- men venstresida mi strigråter...

Post

Husker hvordan din hud
la seg mot min.
Du førte meg ut
av denne tidsregningen.
Rytmer fra nitommers spiker
pulserte i bakgrunnen
og jeg glemte hvor jeg var.
All fokus var rettet
mot vår kvadratmeter
og vi følte innenfra og ut.

Glemte etter en stund
din huds struktur.
Lydene som fulgte handlingene
forstummet og nettenes bevegelser
kom fra en annen tidsalder.
Små lyn av en smak, en lyd
eller en berøring kan enda
gi seg til kjenne.
Men helheten i timene
forsvant ut i intet.

Storås

Kjølig grønn duft
kiler en nese
som er rødvinsrød.
Jentene ler og
dagene ligger i horisonten.
Med duk mot himmelen
og venner som kommer
fryser jeg gjerne litt mer.
Kanskje finnes en skatt
der ute i skogen?
Grønne hakkete trær
mot grå skyer.
Og lyset bringer toner
av fremmede nyanser.
Jeg lever til fulle.

Hailiv

Dere lar meg stadig
sitte alene ved havet.
Må trekke meg innover
i ly for den sure vinden.
Ly for suset i
det tomme der ute.
Dere svømmer som hai
ved ferten av
blod i vannet.
Og jeg er uten livvakt.
Ser aldri finnen
men legger ut på svøm.
Og nyter deres tenner
idet de hugger tak.
Rød sjø er alt
jeg lever for.

Vertikalt vann

Alt er vått utenfor.
Jorda blir myk og fruktbar,
himmelen grå og gledesløs.
Vinduene jeg forsøker
å se gjennom renner.
Og mine kinn
vil snart vætes i saltvann.

Er det derfor det er
tørke inni meg?
Mørkt slik februar er nattestid
og knusktørt som døde blomster.

Verden suger livsvæsken
ut av mitt system,
og deler det villig
ut til alle andre.

Ledd

Når alt det mørke
gjør inntog i stadig nye former
og du ikke rekker å reise deg
før du atter havner på kne.
Vit at før eller senere
er knærne knirkefrie
og leddene virksomme igjen.

Og du fyller hele din lengde
til randen.

O <--- You are here

Jeg velger å tro
dine skritt
går i min retning

Tanker fra min tlf

To utekvelder på rad?
Du kan like godt
avlive meg med det samme.

Tør jeg trykke send?
Jeg angrer nok imorgen.

Tenker du stadig?
Jeg er slett ikke så farlig!

- Samtalen er dessverre
havnet i et sort hull -

Jeg har nettopp fått kalde føtter,
og noen ganger er det
heller ikke så verst
å gå til sengs
med en melkesjokolade...

Er, være, vært

Jeg har aldri vært.
Så hvordan kan jeg bli?

Jeg er noe, men hva
det er vet ingen.
Jeg er ikke for meg selv.
Og ingen er seg for meg.
Trenger noen den jeg er,
og vil det noen gang være
noen som gjør det?

Jeg vet jeg er blå.
Det er ihvertfall noe

Ikke slipp tankene inn nå, Stine!

Bare skyv litt til. Det går bra, så lenge du ikke åpner den lille døra som gjemmer alle bekymringene du har i deg. Kjenner du det krible i håndtaket, klø deg på haka, bit av et par negler, kjøp et par øl, spis en plate sjokolade, se neste realityshow, syng to sanger til, sykle et par mil, send noen sms-er til venninner, sorter cd-ene dine, sov et par timers tid, bak brownies, jogg i tyve minutter, se siste ukes film enda en gang, se i gamle bilder, ta en dusj, les dine gamle ukeblad, rydd i skapet ditt, drikk te og spill sjakk, les daVinci-koden for tredje gang, sett på en klesvask, gå og kjøp en dvd og to cder, smugtitt på naboen bak gardinet, sorter klærne dine, let etter godteri i skuffen, gå ut og bruk mer penger på godteri du ikke fant i skuffen, se deg selv i speilet og hold inn magen, sukk over hva du ser, spis is, spis en skål is til, prøv kjoler, smink deg, vask ansiktet, se enda et realityshow, sov, klø søsters hodebunn, sukk. Skriv et par dårlige dikt.

365

Under slike vekstvilkår vokser dagene sammen til en måned. Og se! Der gikk det et år fordi sola hopper opp og ned. Tida flyr når man har det gøy - men ting tar også tid. Noe så relativt har vi vel aldri sett. Hvor lang tid tenkte Einstein på det? Tikk, takk, jo, du, det lakker og lir. Og som man sier kommer julaften på kjerringa hvert år. At hun aldri lærer.

Selv liker jeg det som er sakte. En kassettspiller med nesten tomt batteri. Klokker uten sekundvisere. En snegles spor som nesten rekker å tørke før den har flyttet på seg. Jeg er et dovendyr som lever årene i ratio 3:1.

Flores

Uten sko på kjølig marmor
Uten skjerf i kraftig vind
Ubeskyttet og risikabel
Men hånd i hånd
med elementene
Slik vi så dem på TV
da vi var små
Mindre enn vi er nå

Vi kastet klærne
og løp ut i plaskregnet
Håret var vått på under ett minutt
Og vi lo i flerfoldige

Snurrende, med armene ut til siden
På toppen av et murhus
Kalde dråper traff varm betong
Og mine små tær
nøt det lunkne møtet

Fluebein

Alt man skal ta tak i.
Jeg prøver ut systemene
som fins i meg.
De fungerer.
Kryss av.
Slett fra kalenderen.
Og tenk praktisk.
Dette kan jeg.

Men spør meg om
jeg kan være kreativ.
Impulsiv. Intuitiv.

Stål mot glassdør
og jeg vet jeg bør reise meg.
De jeg vil møte
er der ute et sted.

Jeg er plantet blant
putene, kiloene og moralen.

Tidlig dag

Du står i speilet.
Mørk under øynene.
Musikk i øret
og frykt for å skru over
til stillhet.
Sliten i dagen
enda det er Neste Morgen.
Nettopp.
Når dagslyset kommer
forandrer alt seg.
Andre våkner
mens jeg sover over
halvparten.
Når drar man stripen
fra hodets halvsirkel
og setter strek.
IngenTing ender slik det bør.
Og gamle spøkelser
hjemsøker dagen derpå.

Nå skrur jeg meg selv fram.

Danger! High voltage!

My looks play along
once in a while.
A menace to society,
with my nose to the sky
and pointing out what I want.
Too hot to handle,
out on the ledge
and balancing
whoever and whatever
needs balancing.

A real threat to nature
- but like a volcano,
I erupt only once in a century.

Most of the time I am
too little of myself
and companies arrange hikes
to climb up and see
my dead crater.

Utelivslei

Lysten til å utforske
siden over midnatt
er borte.
Glider rake veien
gjennom kjernen
og til sengs.
Var pyntet og klar
fem timer tilbake
men to blanke
og mye latter senere
er jeg åtte timer ferdig.
Hjemme venter varme og søvn.
Ingen blikk
men mine i speilet.

Bagasje

Flyselskap roter den bort.
Min emosjonelle er
satt unna for godt.
I hverdagen henger veska
på skuldra mi
og består av bøker og musikk.
Gode ting.

Fredag ble jeg belastet
for flere kilo overvekt.

Even

En liten pjokk,
halvparten min høyde.
Han fyller hjertet mitt likevel.
Og alt han gjør og sier
avstedkommer smil
rundt mine øyne.
En eventyrfigur som lever.

About me

When the dust bunnies have been throwing conventions under your bed for a month. When you no longer remember what colour your desk is under all that mess. When the last time you went to the dentist you got a lollipop for being such a "brave girl". When you tell yourself there are still two more days to buy those 25 Christmas presents you need. When the letter you wrote to your cousin last fall can actually still be sent - you just need to change the last number of the year. When you frantically start reading your curriculum, at page 1, 24 hours before the oral exam. When you tell yourself you'll visit your friend who's studying medicine in the US next year - just to find out that she's been working in your local hospital for two years. When you decide to go on a date with that guy that asked you out a while ago, he tells you he is now married. When your name is Stine and you are born with an enormous need to "finish this tomorrow".

Welcome to the world of a Procrastinator Extraordinaire!

Ambisjoner

Jeg vil bare skrive og skrive.
Fylle alle hvite felt i verden.
Se mine kråketær fylle
tomrommet mellom to
parallelle sorte streker.

Men man skal jo også si noe.
Det skal ligge en mening bak,
enten på selve streken,
eller mellom linjene.
Og den store skrekken er
at jeg ikke tror jeg
har noe å meddele.

Så hvis man likevel vil skrive
slik som jeg gjør nå,
fyller det hvite med sort blekk,
og nærmer meg enden av siden,
uten egentlig å ha
sagt noe som helst,
hva får man så ut av det?

Vel, jeg har skrevet.
Neste gang skriver jeg Noe.

Fram

Det er en skygge
bak min skulder
Den dytter meg framover
I det øyeblikket
jeg løfter foten
fyker jeg inn i det neste
Lenger enn jeg hadde tenkt

Er det dette som kalles
framgang, skjebne, et liv?

Noen som lever halvveis
under min hud
og gir meg nok vind
i seilene
til å ikke stå stille

Enda så gjerne man vil

Aften og på vei hjem

Silhuetter i blått og lyselilla.
Jeg er tilbake.
Stien går rett fram
og jeg står bak tøylene igjen.
Ingen andre enn meg selv
kan stoppe meg.
Selv om årene legger seg
ovenpå hverandre
er jeg øverst.
Og jeg forblir meg selv.
Den jeg etterhvert liker.
Skulle bare hatt
litt mer kontroll
på bruken av kunnskap.
Bruken av livet
vet jeg alt om.

Relativ tid

Hvor lang tid er for lenge av din?
Frykter jeg har gått i fella igjen.
Og den smekker hardere
enn noensinne før.
Jeg trodde jeg så hvor veien gikk
og lot det kriblende ta over.
Og her settes kjepper i mine hjul
og jeg havner i grøfta.
La meg bare slikke mine sår et stykk tid
så skal jeg nok fylle meg selv opp igjen.

Du tømte meg nemlig litt der en stund.

På andre siden

I døren skremte du vettet av meg.
Og uten fornuft er det kun følelser tilbake.
Så man kan trygt si jeg har gjort det igjen.
Gått like inn i løvens hule
og bedt om å bli spist.
Og nå drømmer jeg om dine kyss og blå øyne.
For ingenting er så tydelig et tegn på at jeg har falt
som at glassheisen i meg slipper kabelen
og faller faller faller
like ned i mellomgulvet.
Kunne du kjenne øyeblikket hvor den glapp?
Da begges hender tok i dørhåndtakene
og jeg instinktivt visste du sto på andre siden.
Og ingenting i mine øyne kunne skjule hva jeg følte da.
At jeg falt innvendig.

Så nå ligger jeg her,
med følelsene spredd omkring meg
- og avventer situasjonen.

Minesveiper

Jeg glir frivillig inn i ditt farvann.
Min ubåt er blendende hvit
og umulig å skjule.
Du ligger gjemt på lumske steder,
slik du alltid har gjort.
Hvem vet når du
torpederer min ferd?
Min harpun er butt
og kan ikke stikke slik din kan.
Så var det egentlig smart av meg
å dykke ned i denne retningen?

Discount

Add one to another.
We are merely numbers in his line.
Fingers pushing the marble rightwards
and multiplying by ten.
And what do we get from it?
Cheap beer and a sense of being special.
Oh, denial is so sweet
and living a lie is the only way to live.

Olympen

Det nye er at jeg tør.
Men er graden av mot for høy?

Jeg burde kanskje ta det litt med ro.
La dem ta tøylene fra meg
og styre hestene selv.
Men det er akkurat som om
Pallas Athene i meg er våknet
og er trådt ut på krigsstien.
Og jeg trives i min nye rolle.
Den usårbarlige kvinne
som styrer sin verden dit hun vil.
Jeg er ikke redd for å bli sterkere.

Fortid er ikke framtid

Du var varm hud på puta mi.
Den luktet fremdeles av deg neste dag.
Det var din hånd som strøk
håret unna min nakke.
Jeg kan enda fornemme den over huden.
Det var dine lepper som rørte mine.
Idag er de myke og rødmende fyldige.

Men var det dine følelser som lå bak?
Eller var alt kun kald kalkulasjon?
I det du praktisk talt løp ut av døren
neste morgen, visste jeg svaret.
Etter det har jeg kun delt seng med angeren.
Den kan jeg iallefall stole på kommer tilbake.

Lille mor

Min mor er bekymret.

Jeg har for lite klær på
når jeg går hjem
alene midt på natten.
Jeg stryker på eksamen
og må flytte hjem
uten ny jobb.
Jeg drikker for mye øl
og går aldri hjem først.
Jeg spiser ikke grønnsaker
til middagen jeg aldri lager.
Jeg sover for lenge
og blir usunt rundere om livet.

Min mor sover ikke om natten.
Hun ligger våken og er bekymret.

Takk for det -
jeg er altfor glad i deg også.

Vrøvl

Gamle ansikter er
fremdeles levende.
Men mine nåværende smil
rettes mot de som er
et annet sted.
Man kan ikke le retrospektivt
og jeg nyter menneskene
som kjenner meg
som den jeg er i dag.
Gamle minner vekker latterkuler
men nye opplevelser
danner dagens kjærlighet.

Jeg velger å leve i øynenes blikk
og ordene som omhandler morgendagen.